Morarenter kommer fra latin hvor forstavelsen ”mora” betyr forhaling, forsinkelse.

Forsinkelsesrenteloven blir også kalt morarenteloven, eller bare renteloven. Denne loven kan fravikes ved avtale i avtaler mellom næringsdrivende (næringsforhold), mens lovens viktigste bestemmelser (rentesats etc) ikke kan fravikes til skade for forbrukere.

Forsinkelsesrentesatsen er betydelig høyere enn for eksempel ordinære bankrenter. Tanken bak dette er at forsinkelsesrentesatsen skal virke som en klar oppfordring for den skyldige til å betale sitt utestående ved forfall. Det skal ikke ”lønne seg” å forsinke betalingen utover forfallstidspunktet.

Morarenter fastsettes i Norge for et halvt år av gangen, og skal utgjøre Norges Banks pengepolitiske styringsrente pr 1.1. og 1.7. hvert år med tillegg av 7 %-enheter.

Fra forfallstidspunktet for et krav starter forsinkelsesrentene å løpe, hvis forfallsdatoen er fastsatt på forhånd. Er forfallsdato ikke fastsatt på forhånd, starter forsinkelsesrenter å løpe tidligst 30 dager etter at skriftlig påkrav er avsendt. Denne fristen på 30 dager gjelder selv om betalingsfristen på et slikt påkrav skulle være satt kortere enn 30 dager. Dermed kan man få en ”forsinkelsesrentefri periode”, selv om man er for sent ute med å betale for eksempel et fakturakrav som har 14 dagers betalingsfrist.

Vesentlige deler av lovgivningen innenfor EU-/EØS-området er samkjørt ved at landene i 2002 tilpasset sin lokale lovgivning til Europa-Parlamentets og Rådets direktiv 2000/35/EF av 29. juni 2000 om bekjempelse av forsinket betaling i handelstransaksjoner. Dette EU-direktivet blir i Norge også kalt Betalingsdirektivet. Ved lovendring i februar 2013 ble norsk lovgivning også tilpasset EU-direktivet 2011/7/EU om kamp mot forsinket betaling i handelsforhold.

Selv om lovgivningen til en viss grad er standardisert, er det fortsatt vesentlige forskjeller mellom forsinkelsesrentelovene – og rentefoten, som benyttes i hvert enkelt land. Følgende tabell gir en oversikt over beregning av forsinkelsesrentene i Norden. For kommersielle avtaleforhold skal det fra 1.7.2013 benyttes en 1 % høyere rentesats i Finland og Åland som følge av en lovendring fra 16.3.2013.

LandLokal betegnelseAktuell rentesatsRentesats for periodenLokal rentelovLokal rentelov på lokalt språkBeregning av forsinkelsesrentenOrgan som fastsatter rentesatsenRentes rente
NorgeForsinkelsesrente/ morarente9,50 %1.7.2014-31.12.2014Lov 17. desember 1976 nr 100 om renter ved forsinket betaling m.m.Forsinkelsesrenteloven av 1976Norges Banks pengepolitiske styringsrente pr 1.1. og 1.7. med tillegg av 8 %-enheterFinansdepartementetNei
SverigeDröjsmålsränta9,00 %1.7.2014-31.12.2014Renteloven av 5.6.1975 nr 635Räntelagen (1975:635)Referanserenten fastsatt av Sveriges Riksbank pr 1.1. og 1.7. med tillegg av 8 %-enheterSveriges RiksbankNei
DanmarkMorarente/ forsinkelsesrente8,20 %1.7.2014-31.12.2014Morarenteloven av 1977Lov om renter ved forsinket betaling m.v. af 21.12.1977 nr 638, jf. lovbek. nr. 743 af 4. september 2002Referanserenten fastsatt av Danmarks Nationalbank pr 1.1. og 1.7. med tillegg av 8 %-enheter der forfalder 1. marts 2013 og senere. For pengekrav, der forfalder før 1. marts 2013 er det lovbestemte tillæg ved fastsættelse af morarenten fortsat 7 pct.Danmarks NationalbankNei
FinlandViivästyskorko7,50 % (8,50 %)1.7.2014-31.12.2014Renteloven av 20.8.1982 nr 633Korkolaki (633/1982)Referanserenten fastsatt av Finlands Bank pr 1.1. og 1.7. med tillegg av 7 %-enheter. Från och med 1.7.2013 beräknas en separat dröjsmålsränta som tillämpas i kommersiella avtal enligt lagens 4 a § som motsvarar den vid varje tid gällande referensräntan med tillägg av 8,00 %-enheter.Finlands BankNei
IslandDráttarvextir13,00 %1.7.2014-31.7.2014Lov om renter og prissikring av 26.5.2001 nr 38 Lög um vexti og verðtryggingu (Lög nr. 38 26. maí 2001)Referanserenten fastsatt av Sedlabanki pr måned med tillegg av 7 %-enheterIslands SedlabankiJa
GrønlandPillaammik erniat7,20 %1.7.2014-31.12.2014Lov om renter ved forsinket betaling m.v. af 21.12.1977 nr 638Kingusinaartumik akilikkanut il.il. ernialiussat (pillaammik erniat)Referanserenten fastsatt av Danmarks Nationalbank pr 1.1. og 1.7. med tillegg av 7 %-enheter for krav der forfalder fra og med 1.8.2011. Forud for dette gjaldt som rentesats den løpende offisielle diskontosats fra den danske Nationalbanken med tillegg på 6 %-enheter.Danmarks NationalbankNei
FærøyeneDragurenta5,00 %LøpendeRentulóginiDansk lov om renter ved forsinket betaling m.v. af 21.12.1977 nr 638, jf. lovbek. nr. 743 af 4. september 2002, sist endret ved Bekendtgjørelse nr 842 af 23.07.2004Den løpende offisielle diskontosats fra den danske Nationalbanken med et tillegg på 5 %-enheterDanmarks NationalbankNei
ÅlandDröjsmålsränta7,50 % (8,50 %)1.7.2014-31.12.2014Den finsk renteloven av 20.8.1982 nr 633Finska räntelagen (633/1982)Referanserenten fastsatt av Finlands Bank pr 1.1. og 1.7. med tillegg av 7 %-enheter. Från och med 1.7.2013 beräknas en separat dröjsmålsränta som tillämpas i kommersiella avtal enligt lagens 4 a § som motsvarar den vid varje tid gällande referensräntan med tillägg av 8,00 %-enheter.Finlands BankNei

På nettsiden www.interestia.no kan du gratis foreta beregning av forsinkelsesrenter/ morarenter i alle de nordiske landene. Kalkulatoren håndterer også akontobetalinger og tilleggsfakturaer/-beløp i renteberegningsperioden, og har en rekke avanserte funksjoner.

Det regnes ikke rentes rente på forsinkelsesrenter/morarenter i noen av de nordiske landene, med unntak av Island. På Island er det inntatt bestemmelser om rentes renteberegning i den lokale loven. Island avviker også fra de øvrige nordiske landene ved at forsinkelsesrentesatsen siden 1.1.2009 har vært fastsatt på månedlig basis.

I Danmark, Grønland, Færøyene og Island er det normalt at forsinkelsesrenteberegninger bygger på at et renteår har 360 dager og at alle måneder beregnes med 30 dager. I Norge, Sverige, Finland og Åland bygger man normalt på at et renteår har 365 (366) dager.

En rekke øvrige typer renter i andre deler av den norske lovgivningen bygger på forsinkelsesrenteloven. Dette gjelder for eksempel skifteutleggsrenter, arbeidstaker- og rederiavgiftsrenter og renter på etterbetalte trygdeytelser. Slike renter kan også beregnes på www.interestia.no.